B. Alan Orange intervjuer Roscoe 'Fatty' Arbuckle! [Eksklusiv]

Orange chatter med den lenge avdøde komikeren/regissøren om hans forbudte katalog over filmer som snart blir utgitt på DVD!

EKSKLUSIVT: B. Alan Orange intervjuer Roscoe 'Fatty' Arbuckle!

Orange chatter med den for lengst avdøde komikeren/regissøren om hans forbudte katalog over filmer som slippes 24. mai på DVD!

Den 24. mai 2005 vil Mackinac Media gi ut de lenge tapte stille hjulene til en formørket legende. Denne samlingen har tittelen 'THE GLEMT FILM AV ROSCOE 'FATTY' ARBUCKLE.' DVD-en inneholder 32 klassiske komedier av komikeren/regissøren som senere ble forbudt i kjølvannet av hans svært publiserte rettssak. Ved å bruke det trofaste OUIJA-brettet mitt, sporet jeg opp Fatty for en privat, en-til-en-samtale etter livet. Den gamle karen så ut til å være ved godt mot...

Oransje: Så, Fatty, la oss starte med kallenavnet...Er det ikke på en måte nedsettende? Spesielt i denne tiden?

Fet: Jeg har aldri brydd meg om navnet. Jeg fant ikke opp navnet, og bare fortsatte å bruke det da jeg så gleden og begeistringen det ga små barns ansikter. De hører at ... 'Fetty!' Det er morsomt. Det får deg til å le. Å høre det med hensyn til meg selv gjør meg trist, spesielt lavt disse mange årene etter at jeg gikk bort. Men jeg har godtatt navnet. Kvinner liker det. Men det er fortsatt det stigmaet rundt det. Fatty har fått en helt egen betydning. Det er nesten skittent, på en måte. Fryktelig. Lei seg. Likevel får det folk til å smile.

Oransje: Du kommer garantert aldri unna med å bruke det som et navn i dag.

Fet: Jeg er ikke så sikker på det. Selskapene som har kjøpt rettighetene til filmene mine bruker den fortsatt. Det plager meg fortsatt. De kunne reklamere for DVD-ene ved å bruke Roscoe Arbuckle, men de velger å la være. Jeg var en forretningsmann i min tid. Jeg kjenner virksomheten. Jeg er kanskje ikke kjent med hvordan studioene fungerer i denne nåværende tidsalderen. Men jeg har en følelse av at mye ikke har endret seg. Jeg forstår begrunnelsen for å bruke navnet mitt. Det er fortsatt skandaløst. Det er min Waterloo. Jeg kan ikke unnslippe det, og jeg kan aldri komme meg helt fra det. Likevel lever den. Det holder min arv puste. Du vet, i min senere karriere, etter at navnet mitt ble renset for all forseelse, kunne jeg ikke bruke mitt virkelige navn. Filmene jeg regisserte mot slutten av min karriere er egentlig ikke mine. Folk forbinder meg fortsatt med de forferdelige anklagene til den jævla kvinnen.

Oransje: Bestefaren min bodde ved siden av Darla.

Fet: Darla Hood. Jeg er kjent med skuespillerinnen. Ja.

Oransje: Det så ut til å være et intenst hat der. Min bestefar hatet deg med lidenskap. Darla Hood snakket ikke så vennlig om deg.

Fet: Jeg er ikke sikker på hvorfor det er det. Jeg mener; Jeg vet hvorfor bestefaren din hatet meg. Han vokste opp i den perioden. Navnet mitt ble slanket av Virginia Rappe. Folk, den dag i dag, tror fortsatt at jeg voldtok denne kvinnen med en champagneflaske og drepte henne. Det er rett og slett ikke sannheten. Folk, den gang, kunne aldri akseptere at jeg ikke gjorde det. Jeg tror nesten de ville tro at jeg gjorde det. De måtte tro det. Ja, jeg likte å ha en fest. Jeg likte å ha det bra. Men jeg ville aldri engasjert meg i slike rettslige utskeielser. Det er registrert. Navnet mitt ble renset i saken. Jeg ble bevist, uten tvil, en uskyldig mann. Men måten media fungerer på, ødelegger en persons levebrød. Jeg kom meg aldri etter denne personlige tragedien. Bestefaren din trodde at jeg var skyldig på grunn av folk som Darla Hood. Folk i bransjen som snakket, og holdt de dystre mytene i live. Det var en tøffere periode. Ryktene var vanskeligere å motbevise. Bare se på fakta. Rappe tok en til mange illegale aborter. Medisinske journaler beviser det. Folk, selv i dag, nesten hundre år senere, ignorerer fortsatt fakta. De tror det er bedre at jeg drepte denne løgnaktige, villedende kvinnen. De liker den dumme typen eventyr.

Oransje: På det stedet du er nå, i den andre verden, samhandler du noen gang med Virginia Rappe? Har du noen gang kontaktet henne?

Publicist: Kan vi være så snill å holde dette ved temaet på DVDen?

Fet: Jeg har ikke anstrengt meg for å kontakte henne. Nei.

Oransje: Greit. DVD-en. Dette er ganske store nyheter for fans av stumfilmæraen, og for kinointeresserte generelt. Hva kan du fortelle meg om disse filmene?

Fet: Vel, det er et glemt faktum. Jeg var den største stjernen i min tid. Større enn noen levende skjerm-persona i dag. Folk har helt glemt det faktum på grunn av anklagene mot meg. På grunn av rettssaken måtte jeg tåle. I løpet av den tiden, da jeg fortsatt var mistenkt for voldtekt og drap, ble filmene mine forbudt. Det var ulovlig å vise dem. Alle disse filmene forsvant. De fikk ikke vises, hvor som helst. Jeg er kjent med filmen Deep Throat. Og hva skjedde med det. Filmene mine led en lignende skjebne. Selv langt ut på 70-tallet ville Cinema Houses bli bøtelagt for å vise filmene mine. Jeg er ikke så kjent med samlingen. Jeg vet om det. Jeg har sett noen av titlene på platen. Dette er mine tapte filmer.

Oransje: Dette ville vært som at Martin Scorseses filmer ble forbudt, og så plutselig ble tilgjengelige etter flere tiår med dveling i et skap.

Fet: Ja. Du kan korrelere det med det. Dette er viktige filmer. Spesielt viktig for komediens historie. Disse filmene bør sees. Jeg er ikke en selvgod mann. Jeg er ikke Gud. Men jeg tror at disse verkene må sees og bevares.

Oransje: Hva er noen av dine favoritttitler på platen?

Fet: Fatty's Plucky Pup har alltid vært en av mine favoritter. Og Coney Island. Noen av disse har jeg regissert. Du vil legge merke til noen kjente fjes der inne. Charlie Chaplin. Buster Keaton. Rudolf Valintino. Egentlig burde navnet mitt være synonymt med disse såkalte legendene. Min arv har gjort veldedigheten min en bjørnetjeneste. Det er virkelig ikke rettferdig. Jeg er glad for at denne samlingen blir gjort tilgjengelig for et bredere publikum.

Oransje: Tror du noen noen gang kommer til å lage en biografi om deg?

Fet: Det ville vært fint, ikke sant? Hvis de kunne holde fakta rett. Virker nesten umulig. Det er for mye rå informasjon der ute. Jeg er ikke sikker på om jeg ville bli rettferdiggjort som et talent, eller skyllet på kysten av rettssaker. Det er en smal spasertur. Jeg slipper i hvert fall de nominelle konsekvensene.

Oransje: Hva ville den hete, og hvem vil du se stjerne i den?

Fet: FET. Bare fett. Det er det den skal hete. Så langt som en stjerne verdig min persona, finnes det noe slikt? Jeg var en av et slag. Bare på spøk. Farley, han er en morsom sonvabitch. Vi har snakket om det. Han ville gjøre det, vet du. Men ingen ville røre historien. John Candy ville vært en dandy, ikke sant? Vi snakker av og til. Virkelig veldig hyggelige karer, de to. Jeg har aldri møtt Belushi, men han hadde den gnisten. Det blikket i øynene hans. Den smaken av fare. Jeg liker ham ganske godt. Alle menneskene jeg ønsker å se i rollen som meg selv har gått videre. Synd, egentlig. Jeg liker den Heratio Sans-ungen, men jeg er ikke sikker på at han kunne klare det. Ikke egentlig.

Oransje: Skuespiller du fortsatt?

Fet: Nei ikke nå lenger. Ikke her. Hviler. Det er alt.

Oransje: Har du noe imot at jeg kaller deg feit?

Fet: Jeg foretrekker Roscoe, men jeg mistenker at folk ikke vil være helt klare over hvem du snakker med.

Oransje: Har du noen gang vært i stand til å virkelig nyte Labor Day weekend, siden, vet du...?

Fet: Jeg sitter vanligvis og tenker. Hvile. Jeg fester ikke på Labor Day. Nei egentlig ikke. Det er bare en annen dag. Det har ingen reelle konnotasjoner for meg. Jeg tenker ikke så mye på det. Ironisk, Labor Day. Ja, faktisk ironisk.

Oransje: Vel, jeg gleder meg til å sjekke ut denne DVD-samlingen. Jeg har vært fascinert av din personlige historie en stund, og setter pris på at du tok deg tid til å snakke med meg i kveld.

Fet: Det har vært min glede.

-Slutten-