Charlie and the Chocolate Factory anmeldelse #2

Jeg vet ikke om denne filmen er noe for meg. Når det er sagt, da jeg så denne filmen på kino virket det som om barna lo hardest.

Ved første tanke virker utsiktene til at Tim Burton skal styre en oppdatert versjon av Charlie & The Chocolate Factory som en slam dunk. Jeg mener, hvem andre kunne egentlig taklet materialet i Roald Dahl-boken og dermed gjøre det til sitt? Legg til dette at Johnny Depp skulle spille rollen som Willy Wonka, og du har uendelige muligheter for hva denne nye inkarnasjonen av den berømte klassiske filmen kan være. Dessverre er det her jeg tror Charlie & The Chocolate Factory har sine største problemer. Det som ofte er en magisk utført fortelling om en gutt som får drømmene sine til virkelighet, og i prosessen hjelper han en annen person med å leve livet sitt mer, virker skjemmet av Johnny Depps inkonsekvente opptreden. Så mye av denne filmen er full av glansen til Tim Burton. Den stiliserte historiefortellingen, den lyriske følelsen som gjennomsyrer filmen, det konstante temaet om noen som er i stand til å tilby verden store ting, men som samtidig ikke er i stand til å forene hvem han er i den verden. Det er ikke det at jeg synes at Depp er dårlig i denne rollen, jeg følte bare at han fikk så mye kreativ lisens med karakteren, at det ser ut til at han tok reimaginasjonen av Willy Wonka litt for langt. Ofte var han for nedlatende. For der ute. Han så ut til å være en såret sjel, som mistet sin menneskelighet og først bestemte seg for å gjøre noe med det da pengene for godteriet hans sluttet å komme inn. Igjen, Johnny Depp som spiller denne rollen er en no brainer, han har jobbet med Burton på andre filmer og de har en kjent rytme... Jeg skulle bare ønske at Burton ville ha tøylet Depp mer, og holdt ham mer på linje med hans visjon om hva denne filmen ser ut til å desperat prøve å være.

Freddie Highmore gjør en veldig prisverdig jobb med rollen som Charlie Bucket. Han bringer en sårbarhet til denne rollen som du nesten må rote for at han skal lykkes. Highmore har en tilstedeværelse på skjermen som nesten ser ut til å minne om en ung Ron Howard. Augustus Gloop spilles litt over toppen av Philip Wiegratz. Personlig likte jeg den beherskede fremstillingen av denne karakteren i den første filmen. Wiegratz gjør en akseptabel jobb, det er bare det at han var så frenetisk og så overdreven (når det gjelder spisingen) at det ofte var vanskelig å virkelig forstå hva han sa. Julia Winter er det perfekte marerittet i den utakknemlige rollen som Veruca Salt. Hun spiller denne karakteren som en så heks av en jente, at du blir svimlende glad når hun blir ferdig med en flokk med sinte ekorn. Violet Beauregarde spilles av AnnaSophia Robb. Hun er god i denne rollen, men jeg følte at hun var en lite versjon av Veruca Salt. Jeg klarte aldri å virkelig gripe denne karakteren, og det virket aldri som om Robb fikk lov til å gjøre Violet til sin egen. Jordan Fry er solid rollebesetning som Mike Teavee. Han ser ut og oppfører seg akkurat slik du kan forvente en hyper, vet at spilleren skal opptre. Ingen av barna er virkelig dårlige i rollene sine, jeg føler bare at noen skilte seg mer ut enn andre. Foreldrene til barna gir alle solide prestasjoner, og ser aldri ut til å vakle i ansiktet til Willy Wonkas rare, private verden. Likevel er det en trist skjønnhet ved det, og jeg skulle ønske Wonka ikke hadde spilt det så 'annerledes' hele tiden. Vi som seere forstår at vi i hovedsak har å gjøre med et stort barn, og det virker som det ble lagt ned for mye innsats for å få oss til å fortsette å innse dette.

Min eneste andre stridsdel med denne filmen er sangene. Hva i all verden tenkte Danny Elfman på? Musikken han tilbyr er bare ikke opp til hans vanlige standarder. På toppen av dette tror jeg han hadde vært bedre tjent med å ikke ha fulgt boken så trofast som han gjorde. Jeg må innrømme at jeg ikke er en som liker musikaler, så kanskje jeg bare var predisponert for å ikke like disse sangene, men jeg fant bare ut at musikalnumrene slitte meg ut. Jeg sier ikke at jeg var så stor fan av sangene i den originale filmen, men jeg ble nesten flau over å høre på disse nye sangene. De fungerte bare ikke for meg. Dessverre virker en anstendig mengde av denne filmen veldig solid. Det er akkurat de øyeblikkene når ting ikke fungerer, som setter størst preg av alle. Når det er sagt, å se Oompa Loompa's (alle spilt av skuespilleren Deep Roy) fremføre disse numrene er noe å undre seg over. Når du innser at Roy utførte alle disse rollene i scenen kan dette være nok til å få deg til å glemme musikken som understreker den. Jeg pleier ikke å gå for dansenumre i filmer, men disse er så interessant utført at jeg ikke kunne unngå å bli imponert.

Jeg vil avslutte denne anmeldelsen på en positiv måte fordi jeg tror jeg har vært ganske spesifikk om delene av filmen jeg ikke likte. Som jeg har sagt, er denne filmen en Tim Burton-film. Jeg er en stor fan av arbeidet hans, så jeg kan ærlig si at jeg liker denne filmen og vil anbefale den til andre mennesker. Jeg kan kanskje gi dem noen ansvarsfraskrivelser på forhånd, men jeg vil anbefale det likevel. Det er en så sterk visjon bak utseendet til denne filmen. Det visuelle er som ingen du noen gang har sett før. Fra scenen til sjokoladeslottet som Willy Wonka får i oppdrag å bygge, til det enorme skuespillet som er Wonkas godterifabrikk, til de subtile øyeblikkene som når vi først ser Augustus Gloop. Han ser nesten livlig ut. Jeg vet at mye av denne filmen ble skapt på datamaskinen, men den er utført på en så innholdsrik måte at jeg ikke kunne unngå å bli veldig imponert over det aspektet ved den.

Til slutt, jeg vet ikke om denne filmen er for meg. Jeg tror at Burton og Co. utilsiktet kan ha siktet mot et yngre publikum. Dette kan utelate meg, og jeg synes det er synd, men hvis han ønsket å appellere til barn, virker det som om han har gjort nettopp det. Hvordan vet jeg dette? Vel, da jeg så denne filmen på kino, virket det som om barna lo hardest. Og så da jeg spurte venninnen min hvilken film hennes 7 år gamle sønn ønsket å se mest denne sommeren (og dette barnet er veldig smart, vel å merke), sa hun ingen andre enn Charlie & The Chocolate Factory. Personlig vet jeg ikke om det spiller noen rolle hva jeg skriver fordi jeg tror denne filmen er mest sannsynlig kritikerbevis.

Charlie og sjokoladefabrikken kommer ut 13. juli 2005.