Eksklusivt: Speak No Evil Regissør snakker om filmens relaterte psykologiske skrekk

Filmskaper Christian Tafdrup forteller om Speak No Evil, som tok veien fra Sundance til Shudder.

  Speak No Evil -Car Scene
Rystelse

Premiere på Sundance Film Festival 2022, den psykologiske skrekkfilmen Snakk ikke ondt har laget bølger som en dypt urovekkende film. I forkant av premieren ble filmen plukket opp av Shudder og vil debutere eksklusivt på strømmetjenesten fra og med 15. september 2022.

Snakk ikke ondt Morten Burian og Sidsel Siem Koch i hovedrollene som Bjørn og Louise, et dansk par på ferie med sin unge datter (Liva Forsberg) i Toscana. Familien møter, og blir raskt venn med et nederlandsk par, Patrick (Fedja Van Huêt) og Karin (Karina Smulders), som er sammen med deres unge, stumme sønn (Marius Damslev).

MOVIEWEB VIDEO FOR DAGEN

'Måneder senere sender den frisinnede nederlandske familien en invitasjon til den mer konservative danske for en feriehelg hjemme på landet deres. Det tar imidlertid ikke lang tid før ting gradvis går ut av hånden ettersom gleden ved gjenforening er erstattet med misforståelser. Den nederlandske gjestfriheten blir raskt nervøs for danskene, og de finner seg i økende grad fanget i et nett av sin egen høflighet i møte med eksentrisk... eller er det skummel... oppførsel.'

Regissør Christian Tafdrup , som skrev filmen sammen med broren Mads Tafdrup, snakket med MovieWeb om å lage denne urovekkende, men likevel gjenkjennelige, thrilleren.

Fra Sundance til Shudder

MovieWeb: Christian, gratulerer med Sundance-premieren og med å bli plukket opp av Shudder. Har denne reisen vært en stor virvelvind for deg siden visningen?

Christian Tafdrup: Det har vært en stor tur siden vi begynte å komme på ideen. Og det var vanskelig å ri, og å filme fordi vi ble stoppet under corona og filmen var ferdig mer enn ett år før den kom til Sundance. Så jeg har levd med filmen så lenge, og jeg var veldig utslitt.

Da den hadde premiere på Sundance, må jeg innrømme at jeg ikke visste om den ville gå under radaren. Eller om det var for urovekkende, slik jeg håpet det skulle være. Hvis folk i det hele tatt ville betraktet det som skrekk fordi det er mer som et sammenstøt av forskjellige ting, og jeg er ikke vant til å lage skrekk. Jeg er ikke så god på det; Jeg ser ikke mange skrekkfilmer. Så jeg tror jeg tok sjansen her.

Men etter online premiere på Sundance , kommentarene har vært overveldende og også delte, selvfølgelig. Men det krevde en reaksjon, og det har ikke gått i stillhet. Det var det vi egentlig hadde som mål, at det skulle være en fysisk opplevelse og en film som folk ville debattere og reflektere over etter at de så den.

Jeg elsker filmer som holder med deg i lang tid, og jeg kan si nå, etter åtte måneder, er det det vi lykkes med. Jeg kjenner også mange mennesker som hater det, men likevel hater de det så mye at de beholder det. skrive om det, og det er også et engasjement med en film.

Relatert skrekk som spiller på frykt

  Speak No Evil middagsscene
Rystelse

MovieWeb: Jeg kan forestille meg at realismen i filmen spiller inn i noen av publikums ubehag og til og med misliker. Filmen går til et ganske mørkt sted og omhandler ikke bare familie, men også små barn. Var det utfordrende å bringe den skrekken til skjermen?

Christian Tafdrup: Det var tilfredsstillende fordi vi ønsket å lage en realistisk skrekk, eller en skrekk som virket skummelt fordi det var intimt og relaterbart. Så jeg så virkelig på meg selv og hvordan livet mitt så ut, og prøvde også å være ærlig om hva som ville være min største frykt. Jeg er ikke redd for et spøkelse i huset mitt eller en vampyr eller romvesener fra verdensrommet som kommer ned fra himmelen. Jeg er fascinert av det, kanskje, men det er ikke noe som er min største frykt.

Ved å bli far, få små barn og gå rundt i en ganske trygg, sivilisert verden her i Danmark, var jeg også ærlig mot meg selv og spurte hva som ville skje hvis jeg møtte ondskap. Hvis jeg møtte folk som virkelig ønsket å gjøre dårlige ting, eller, på et mer politisk nivå, hva skjedde hvis krigen nettopp startet i Europa og alle disse større politiske spørsmålene? Og sannheten er at jeg tror jeg ville fryse ut av å være redd. Ville jeg være i stand til å redde barna mine?

Jeg er ikke veldig stolt av det, men hvis du ikke kjenner til vold og ikke vet hvordan du skal reagere, hva ville du gjort? Eller det verste, lar du dårlige ting skje fordi du vil tro at folk vil gjøre godt? Så, det var også en kritikk av å bare alltid forvente at verden er god eller ikke kjenne til de dårlige sidene.

I prosessen med å skrive manuset snakket broren min og jeg mye om å være en moderne dansk mann og plasserte det så med noe veldig ondt. Det var et veldig originalt syn på det.

MovieWeb: Da du gikk inn i å skrive filmen sammen, hvordan nærmet du deg psykologien bak hvorfor folk ignorerer deres bedre dømmekraft, eller blir redde for å fornærme andre, selv til deres egen skade?

Christian Tafdrup: Det er en mekanisme som jeg kjenner igjen mye fra meg selv, men også fra alle. Mange benekter det. Jeg ser på mitt eget liv og folk jeg kjenner, og når vi har samtaler, fant jeg ut hvor mye jeg ønsker å glede andre mennesker. Hvor mange ganger har jeg ofret meg selv? Eller la ned magefølelsen eller en indre stemme som sa, kom deg vekk herfra.

Og så så jeg på småprat. Hvis det blir en pause i samtalen, blir du skikkelig keitete. Folk sliter bare med å ha en samtale, og det er noe modig med det også. Når du bare begynner å snakke med folk du ikke kjenner, og du ønsker å gjøre et godt inntrykk.

Etter å ha diskutert det, innså vi på et mer intellektuelt nivå hvor diktert vi er av sosial atferd og hvordan vi er dannet av sosiale regler siden vi er barn. Det er veldig skammelig å skille seg ut fra gruppen og noen ganger. Det er en veldig menneskelig ting og også en morsom situasjon når det er en skrekkfilm.

Du kunne selvfølgelig hatt karakterer som er flinkere til å si nei, men disse menneskene er ikke flinke til det. Jeg skjønte hvor mange mennesker som hadde en lignende situasjon som i filmen der de bestemte seg for å skille seg ut i helgen i stedet for å snakke om det eller dra tidligere. De prøver bare å holde oppe det gode utseendet. Vi skjønte mer og mer hvor vanlig det er i begynnelsen.

Jeg trodde det var et skandinavisk problem, og da det viste seg på Sundance, sa de nei dette er et typisk amerikansk problem. Nå viste vi det i Sør-Korea, og de sa, åh, dette er en typisk Sørkoreansk greie . Så jeg tror det bare er en global menneskelig mekanisme, og det er alltid en god ting å kjøre på. Du vil at folk fra hele verden skal identifisere seg med det uansett hvilken kultur de er i.

Finne den perfekte unge rollebesetningen

  Speak No Evil Screaming Scene
Rystelse

MovieWeb: Absolutt, jeg tror vi alle kan se oss selv i Bjørn og Louise. Som regissør, hvordan forberedte du deg selv og settet til å ha småbarnsskuespillere involvert?

Christian Tafdrup: Jeg var veldig godt forberedt fordi det verste som kunne skje er at de har en dårlig opplevelse. Vi plukket ut to barn som jeg visste kunne gjøre dette. Vi hadde også mange barn på auditions, og vi var også med å caste foreldrene. Hvis foreldrene ikke forstår hva det er, så bør du ikke kaste barna.

Her hadde vi to unger med veldig sympatiske foreldre som også var tilstede på settet. De så ikke på skytingen, men de var der hele tiden. Du må velge barn som vet at det er en film og vet at det er lekent og morsomt og at det ikke er virkeligheten. De kjente ikke historien og leste ikke manuset, men de hadde det veldig gøy på settet.

Jeg tror når du lager veldig mørke historier, må du lage veldig lyse sett, så det var mye moro og humor. Og du må også forestille deg at en fryktelig scene i en film som denne, når du skyter den i virkeligheten, kan se dum ut. Så jeg tror aldri de har opplevd hvor sprøtt det var, og vi jobber også med stand-in noen ganger.

Jenta [Liva Forsberg], hun så de første 20 minuttene og når hun fyller 15 år sier foreldrene at hun kan se resten av filmen. Så hun må vente i fem år.

MovieWeb: Det er flott, og for en spennende bursdag. Du nevnte at du ikke ser på skrekk, og du er ikke god til det, men du har laget en av de beste skrekkfilmene jeg har sett i år. Så, er dette skrekksvanesangen din, da? Eller vurderer du å jobbe mer innenfor sjangeren?

Christian Tafdrup: Jeg prøvde å komme på en annen skrekkidé, men det fungerer ikke slik. Da jeg gjorde tre funksjoner, hadde de alle skrekkelementer, men det er på en mer jordnær hverdagslig måte. Ideene jeg har nå, handler alle om klossethet og grusomhet og elementer av ubehag.

Men det blir aldri en klassisk skrekk . Og jeg liker å ikke gjenta meg selv, men oppdage nye ting og bevege meg og plassere meg i felt der jeg ikke føler meg så mye hjemme. Og så kanskje kombinere det med stemmen jeg har.

Men jeg tror at fordi jeg har jobbet med denne mørke filmen i så mange år, må jeg dra til et sted som kanskje er litt lettere.